Brennevinsfremstillingen i Norden har røtter tilbake til 1500-tallet, og det var faktisk kirkens menn som sto bak de første forsøk i destillasjonskunsten her hjemme. Man anså brennevinet for å være et legemiddel, et aqua vitae eller livets vann - som ga lindring og helbredelse for de fleste sykdommer.
Ordet akevitt er direkte avledet av aqua vitae, og betyr altså livets vann. Dette navnet er i Norden blitt synonymt med et brennevin aromatisert med karve, dill og andre kryddere og urter. Akevitt er i stor grad blitt et brennevin som drikkes til tradisjonsmat, og er Nordens viktigste bidrag til den internasjonale drikkekulturen.
Gjennom århundrene har fremstillingen av akevitt utviklet seg til en moderne industri, men mange av produktene har en historie som strekker seg tilbake til 1800-tallet.
Akevitt
Akevitt defineres som nøytralt brennevin aromatisert med karve eller dill. I henhold til EUs regelverk skal alkoholstyrken være minst 37,5% vol. Brennevinet som benyttes i norsk akevitt er laget av poteter. Svensk og dansk akevitt er laget av kornsprit.
Akevitt regnes som det nasjonale brennevinet både i Sverige, Danmark og Norge. Likevel er det bare i Danmark at akevitt er den brennevinstypen det produseres mest av. Og det er bare i Norge at vi fatlagrer akevitten på samme måte som de gjør for cognac og whisky.
Lang tradisjon og det at akevitt bare lages i begrenset mengde utenfor Skandinavia, er nok de viktigste grunnene til at drikken blir omtalt som vår mest kjente. I dag fremstilles fortsatt de forskjellige norske akevittene av Arcus AS etter gamle resepter som ble overtatt fra de private brenneriene i årene etter Vinmonopolets opprettelse i 1922.
Råstoff 
Brennevinet som brukes til fremstilling av akevitt er laget av poteter i Norge, og av korn i Sverige og Danmark. Stivelsen fra potetene eller kornet gjennomgår en prosess som fører til at den omdannes til forgjærbart sukker. Deretter tilsettes gjær og det dannes en alkoholholdig væske som destilleres i kolonneapparater til ren, nøytral finsprit på 96% vol.
Denne spriten benyttes til å lage et krydderdestillat. Ved fremstilling av krydderdestillatet benyttes et tradisjonelt pot still-apparat. Det fylles med potetsprit, vann og krydder. Etter EUs regelverk skal hovedkryddere i akevitt være karve og/eller dill. I tillegg er anis, fennikel, koriander, paradiskorn og stjerneanis mye brukt. Alle akevitter har sin egen, karakteristiske krydderblanding.
Når akevittene settes sammen, blandes krydderdestillatet med nøytral potetsprit og settes ned i alkoholstyrke til 60% vol., for deretter å fylles på gamle sherryfat til modning. Yngre fat avgir mer smak til akevitten enn gamle fat. Lagringstiden og alderen på fatene avgjør sammen med kryddersammensetningen den endelig karakteren på akevitten.
Krydderdestillasjon
I prosessen benyttes store pot still-apparater. Sprit og vann pumpes inn i apparatene før krydderne legges i. Alle akevitter har sin egen resept eller krydderblanding.
Ved oppvarming vil alkoholen fordampe først, fordi den har lavere kokepunkt (78°C) enn vann. Under fordamping følger smaksstoffer fra krydderne med dampen opp svanehalsen, og kondenseres til væske i kondensatoren. Et destillat vil alltid være vannklart og uten bitter smak. Det er fordi både farge- og bitterstoffmolekyler er så store og tunge at de ikke klarer å fordampe. Destillatet holder høy alkoholstyrke, og har høy konsentrasjon av smaksstoffer. Det brukes til å smakssette nøytral potetsprit for å fremstille et aromatisert brennevin.
Både den første og den siste delen av det som fordamper, forløpet og etterløpet, går til gjenvinning. Forløpet inneholder en del flyktige og ubehagelige komponenter som man ikke ønsker å ta med. Etterløpet inneholder tyngre og ufine stoffer som også er uønsket. Den delen av destillatet som man benytter kalles ”hjertet”.
Fatmodning 
Norske akevitter skiller seg fra de øvrige nordiske og tyske akevittene ved at de gjennomgår en modningslagring på 500 liters brukte sherryfat. Ved modningslagring på sherryfat foregår det en kontrollert og sen oksidasjon. Modningen er et svært viktig ledd i fremstillingsprosessen, og likner mye på den prosess som brukes for whisky og cognac.
Gjennom lagrinsprosessen skjer det en fordampning av vann og alkohol, i gjennomsnitt 2-5 % per år, og dermed en svak oppkonsentrering av akevitten. I tillegg skjer det en ekstraksjon av eikefenoler og aromakomponenter som øker akevittens kompleksitet. 
Blanding og egalisering
Norsk akevitt lagres på brukte sherryfat, men ingen fat er helt like. Nyere fat avgir mer smak og farge til akevitten enn gamle fat. Det å velge ut de riktige fatene er derfor en viktig del av fremstillingsprosessen for akevitt.
Akevitten lagres på fatene i en alkoholstyrke på 60% vol. Dette er erfaringsmessig den optimale styrken for lagring av brennevin. Når lagringen på fat er ferdig og akevitten skal klargjøres for tapping, må derfor innholdet i de enkelte fatene blandes og tilsettes vann. Denne prosessen kalles blanding og egalisering.
Prosessen foregår på store tanker av rustfritt stål, og akevitten kuldestabiliseres alltid før tapping. Dette er nødvendig for å unngå utfellinger og uklarheter, og må gjøres for alle brenneviner som lagres på eikefat.
Det er destillatøren som er ansvarlig for at de forskjellige akevittene fremstilles i samsvar med resepturen for det enkelte merke. I denne prosessen må han ikke bare kjenne til hvilke kryddere som inngår i hvilken mengde, han må også velge ut de riktige fatene og kunne sette sammen produksjonsbatchene slik at smaken på akevitten er riktig.
Informasjon hentet fra www.arcus.